Tvangsapporten er en metode som bygger på en systematisk innlæring trinn for trinn for å lære hunden å gripe, holde fast og bære apporten. 

Spontanapporten er en metode der du sender hunden ut og håper at hunden er tilstrekkelig genetisk programmert til å komme tilbake med apporten. Litt som å håpe på et mirakel. På praktisk jakt kan det fungere med en del hunder, men på langt nær alle. Med jaktavlede spaniel og retriever kan det også funke iblant. Men de færreste stående fuglehunder blir pålitelige apportører i alle situasjoner ved å bygge på spontanapporten. Det blir som å sende hunden ut og vente på et mirakel. 

Om det kun er disse to metodene å velge mellom, forstår vi godt at tvangsapporten er førstevalget. Vår måte å trene apportering har mer til felles med tvangsapporten enn med spontanapporten i den forstand at vår måte bygger på en systematisk, trinn for trinn opplæring der vi ikke går videre til neste trinn før hunden pålitelig utfører forrige trinn. 

Å trene apporten trinn for trinn gir hunden forståelse for oppgaven og hvis vi skulle få problem med et av delmomentene, er det enkelt å gå litt tilbake og reparere eller friske opp kunnskapen. Hunden skal ikke bare apportere nyskutt fugl eller ting vi kaster eller vifter med. 

Den skal åpne munnen umiddelbart om vi presenterer en gjenstand foran den eller når den finner en gjenstand eller fugl som ligger stille på bakken. 

Vår måte å trene apportering bygger ikke bare på forståelse, men også på at hunden ser egenverdi i å utføre oppgaven fordi den bygger på positiv forsterkning. Det gir også muligheten for å lære hunden å apportere i situasjoner der den heller kunne tenke seg å gjøre noe annet, for eksempel å legge ut på et jaktsøk. Hunden skal apportere fordi den har lyst, ikke bare når den har lyst. Når apporten er korrekt innlært kommer hunden til å bli motivert til å apportere når den hører apportkommandoen og vurderer ikke andre alternativ.

Et eksempel er en hund som er litt treg når den kommer inn med apporten, og har en tendens til å slippe litt tidlig. Denne hunden kan trenes gjennom grunnleggende apporteringsøvelser til både å holde gjenstanden stabilt og fast til fører sier TAKK, og til å øke tempoet mot fører. Men fører kan også skjule problemet ved kanskje å rygge litt i det hunden kommer mot hen for deretter å ta et raskt skritt fram slik at hunden plutselig er rett foran i avleveringsposisjon. Hvilken "strategi" som er best handler mest om hvor lenge det er til prøvestart, og hvor viktig det er for oss at hunden kan det godt. Er prøvestarten nært forestående har vi ikke noe annet valg enn å satse på bra føring av hund. Og om vi f.eks. har en spaniel og utfordringen kun oppstår ved vannapportering (som hunden mest sannsynlig kun trenger å gjøre EN gang for dommer i løpet av hele sitt liv) kan det hende vi ikke "gidder" å trene vekk småfeil og dermed satser på føring. Er det derimot tidlig i mars og vi har planer om å gjøre det godt på apportprøver gjennom hele sesongen er det absolutt smart å trene hunden til å gjøre det rett. Da blir det mindre ansvar på fører i løpet av prøvene og sannsynligheten for et godt resultat øker. 

Vet du selv har lett for å være nervøs eller gjøre feil, det er lenge til prøvestart, eller dette er noe hunden skal gjøre mye av i livet sitt, kan det være smart å legge inn litt treningsinnsats for å lære hunden å det rett. Da lager du en treningsplan delt i små trinn der du sørger for at det både er lett for hunden å gjøre rett og at det lønner seg å gjøre rett. Og ettersom hunden blir flinkere øker du vanskelighetsgraden for hva hunden må gjøre for å oppnå belønning. Til slutt har du trent vekk utfordringen og du kan stole på at hunden gjør atferden rett selv i en prøvesituasjon. Men er det kort til til prøvestart, må du fokusere treningstiden din på å bli flinkere til å føre hunden. Hvordan kan du med hjelp av din føring hjelpe hunden til å gjøre rett?

Er det tid for å trene hunden til å bli flinkere, eller trene oss selv? Når folk kommer til meg i mai med utfordringer tilknyttet fuglearbeidet fokuserer vi alltid på å trene hunden og øke hundens forståelse for hva den skal gjøre. Da har vi god tid til å fortelle hunden hva som er rett og legge opp treningen stegvis. Den skal jo ikke i vill fugl igjen før i slutten av august. Men når folk kommer i slutten av august er situasjonen annerledes. Nå må rett og slett treningstiden benyttes til å fokusere på hva fører kan gjøre for å hjelpe hunden. Vi må fokusere på posisjonering, bevegelse og timing av signaler for å gi fører best mulig verktøy for å kunne vise hunden sin best mulig fram. 

Tenk etter neste gang du er ute å trener: Legger du opp treningen for å øke hundens forståelse for rett atferd? Eller trener du deg selv til å få hunden til å gjøre rett? Og ikke minst: Hva er mest matnyttig for hvilken sesong du er i og hvor lenge det er til du skal gå prøve?

Målet vårt er å gjøre det enklere for deg å få tilgang til nyttige ressurser som kan hjelpe deg og hunden din videre i treningen – akkurat når det passer deg. Her finner du blant annet produkter du kan laste ned direkte og bruke hjemme, ute på trening eller som inspirasjon i hverdagen med fuglehund.

Vi kommer til å fylle på med flere produkter etter hvert, så det lønner seg å ta en titt innom med jevne mellomrom.

Du finner produktene her:
Fuglehundportalen – Produkter

Vi håper du finner noe som kan gjøre treningen både enklere, morsommere og mer inspirerende!

— Team R+Gundogs

Dersom du ikke er tilgjengelig live kan du se opptakene fra spørretimene. Disse ligger som et eget kurs under "Mine kurs" i menyen.