Når vi skal vise hunden fram for en dommer i en eller annen prøvegren er det to måter vi har direkte påvirkning på resultatet. Den ene er hvordan vi har trent fram hunden til å takle situasjonene som oppstår, og den andre er hvordan vi som førere viser fram hunden og hjelper den på best mulig måte. Noen av oss er gode til å trene hundene til å være skikkelig gode og gjøre rett selv i vanskelige situasjoner som oppstår på en prøve. Andre av oss er gode til å vise fram hundene på best mulig måte, skjule feil for dommeren, og sørge for at hunden får skinne i øyeblikket. I en prøvesituasjon vil du til en ganske stor grad greie å kompensere det ene mot det andre. En svært godt trent hund kan gå med en nervøs fører som gjør mye feil, men allikevel gjøre det godt i en konkurranse. En svært dyktig fører kan vise fram en relativt dårlig trent hund slik at den gjør det godt, ved å alltid være posisjonert rett, bevege seg rett og gi de rette signalene.
Et eksempel er en hund som er litt treg når den kommer inn med apporten, og har en tendens til å slippe litt tidlig. Denne hunden kan trenes gjennom grunnleggende apporteringsøvelser til både å holde gjenstanden stabilt og fast til fører sier TAKK, og til å øke tempoet mot fører. Men fører kan også skjule problemet ved kanskje å rygge litt i det hunden kommer mot hen for deretter å ta et raskt skritt fram slik at hunden plutselig er rett foran i avleveringsposisjon. Hvilken "strategi" som er best handler mest om hvor lenge det er til prøvestart, og hvor viktig det er for oss at hunden kan det godt. Er prøvestarten nært forestående har vi ikke noe annet valg enn å satse på bra føring av hund. Og om vi f.eks. har en spaniel og utfordringen kun oppstår ved vannapportering (som hunden mest sannsynlig kun trenger å gjøre EN gang for dommer i løpet av hele sitt liv) kan det hende vi ikke "gidder" å trene vekk småfeil og dermed satser på føring. Er det derimot tidlig i mars og vi har planer om å gjøre det godt på apportprøver gjennom hele sesongen er det absolutt smart å trene hunden til å gjøre det rett. Da blir det mindre ansvar på fører i løpet av prøvene og sannsynligheten for et godt resultat øker.
Vet du selv har lett for å være nervøs eller gjøre feil, det er lenge til prøvestart, eller dette er noe hunden skal gjøre mye av i livet sitt, kan det være smart å legge inn litt treningsinnsats for å lære hunden å det rett. Da lager du en treningsplan delt i små trinn der du sørger for at det både er lett for hunden å gjøre rett og at det lønner seg å gjøre rett. Og ettersom hunden blir flinkere øker du vanskelighetsgraden for hva hunden må gjøre for å oppnå belønning. Til slutt har du trent vekk utfordringen og du kan stole på at hunden gjør atferden rett selv i en prøvesituasjon. Men er det kort til til prøvestart, må du fokusere treningstiden din på å bli flinkere til å føre hunden. Hvordan kan du med hjelp av din føring hjelpe hunden til å gjøre rett?
Er det tid for å trene hunden til å bli flinkere, eller trene oss selv? Når folk kommer til meg i mai med utfordringer tilknyttet fuglearbeidet fokuserer vi alltid på å trene hunden og øke hundens forståelse for hva den skal gjøre. Da har vi god tid til å fortelle hunden hva som er rett og legge opp treningen stegvis. Den skal jo ikke i vill fugl igjen før i slutten av august. Men når folk kommer i slutten av august er situasjonen annerledes. Nå må rett og slett treningstiden benyttes til å fokusere på hva fører kan gjøre for å hjelpe hunden. Vi må fokusere på posisjonering, bevegelse og timing av signaler for å gi fører best mulig verktøy for å kunne vise hunden sin best mulig fram.
Tenk etter neste gang du er ute å trener: Legger du opp treningen for å øke hundens forståelse for rett atferd? Eller trener du deg selv til å få hunden til å gjøre rett? Og ikke minst: Hva er mest matnyttig for hvilken sesong du er i og hvor lenge det er til du skal gå prøve?
